Artikkelside

Bokmålsordboka

episenter, episentrum

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et episenterepisenteretepisenterepisentreepisenteraepisentrene
et episentrumepisentrumetepisentraepisentreepisentrumepisentraeneepisentreneepisentrumaepisentrumene

Opphav

av epi-

Betydning og bruk

  1. punkt på jordoverflaten som ligger rett over utgangspunktet for et jordskjelv;
    jamfør hyposenter
  2. i overført betydning: sentrum for viktig hendelse eller fenomen
    Eksempel
    • et episenter for terrorisme;
    • bydelen har blitt et episenter for ujålete mat